Det er vitkig å bevege seg, selv om det ikke blodsvetting i bilde, det er viktig for den fysiske og mentale helsen. Jeg kjenner en enorm lykke der jeg går og går rundt en damm, med musikk i øret, eller en venn å prate med. Jeg går stort sett alene, og noen ganger kan det være deilig. For man kan la tankene fly, og bare titte på ting rundt deg. Jeg liker ikke gå tur langsveien, så jeg går ryndt en dam på 1.2 km, jeg går noen runder når jeg først går.
Også på dager der jeg ikke har følt jeg har orket, har jeg tatt på meg skoa og bare hoppet i det, og det er jo greit bare jeg har fått på meg skoa, så merker jeg gleden av det allerede, og det er går utrolig bra.
Flere som hender de føler de ikke orker ut, men når de først har kommet et steg som bare å få på skoene, så går det greit ?
For meg som er alvorlig hjertesyk, og operert flere ganger så er det en presentasjons glede for meg selv å klare de gå turene, kjenne at kroppen får bevegd seg.