Interiør

Disse skal oppi en annen vase, krokke eller noe senere. Tok det jeg fant hjemme her :)

Lykke !

Den største lykken jeg hadde hatt på lenge, må være den dagen Eindomsmegleren ringte og sa gratulerer med hus :D . Nå har vi bodd her allerede i snart 6 mnd . Tiden flyr. Vi pusser opp og kjøper stadig noe nytt.

I starten, malte jeg stueborde sort, hvem angrer nå, og vi ha det hvit ? Ingen andre enn meg selv .

Jeg er egnetlig ikke overrasket over det, at jeg kom til å angre, så til helgen, blir nok dette hvitt. Det er litt av jobb, men denne gangen slipper jeg mye forhåndsarbeid.


I den gamle leiligheten hadde vi ganske breit kjøkken, og når vi fikk den gamle spisestuen av mamma og "pappa", blei den gamle fra svigerforeldrene mine satt inn på kjøkkenet. Den står på kjøkkenet her også. Men gud, den er jo så svær, og spisekroken på liten. Så nå er ny bestilt, men får den ikke før om 7 uker .

Så lykke for meg nå, er huset og rett og slett å indrede, kjøpe nytt og skape et hjem for deg, og et hjem for MEG ..

Hva er lykke for deg ?

Hobby, det er gøy ..

Før, for noen år siden. Var jeg helt klomsette når det gjalt hekling, strikking osv. Også trodde jeg at dette var bare noen gammlinger drev på med. Og jeg klarte ikke det, men så jobbet jeg en liten periode i en butikk, der vi lagde klær o.l ved å strikke og hekle. Og jeg lærte meg å hekle, og litt strikking. Men jeg har fortsatt etter jeg slutter der, og har lært meg mere på egenhånd. Og hekler og strikker en del. :) Det er så mye fint å lage, som man kan bruke. Men selvsagt mye rart også. Jeg utvikler ferdighetene mine hele tiden, ved å feile mange ganger, for å så lykkes :)

Det er viktig å ikke være redd for å prøve noe nytt, ikke være redd for å feile. Og hvertfall ikke vær redd for å le litt ,hvis fasongen ikke blei som den skulle.

Jeg elsker å drive med håndarbeid, og som trygdet pga alvorlige sykdom, er det deilig på dagen man ikke er i form, og kunne sette seg ned med strikke tøy heller hekling, å vente på at mann og barn skal komme hjem :)

Her har vi ett som jeg har missa på, dette skulle bli en hals,
men hadde ikke helt lært meg den fellinga riktig, så det blei en "lue"
Lenge sia jeg lagde den da.

Det er utrolig gøy, når man lager noe man lykkes med :D

Hei igjen ...

På tide og tørke litt støv her igjen :)

Er ikke så hyppig på den bloggingen nei. Og har til og med flyttet, og ikke blogget noe om det. Nesten litt skamfult. Men kort og fortalt, vi fikk endelig hus :) Og nå har vi bodd her i snart 4 uker !!! :D .

Bilder kommer etter hvert, det tar vi ikke nå.

Nå har jeg et kjøkken som er bedre og kokelere på, og når jeg søkte etter pitabrød med spelt, fant jeg en inspirasjons blogg http://smakebiten.wordpress.com/ .
Her finner du masse bra mat :) .

Ikke blitt så mye striking og hekling nå i det siste, er for opptatt med huset osv :) Begynt og bli flink til og ukeshandle . Ukens middags liste ser slikt ut :

Mandag : Omelett med ost og skinke
Tirsdag : kjøtt i fløte saus ( Hjemmelaget) , pasta(glutenfri) og grønnsaker
Onsdag : Skinke i pita( Hjemmelaget) http://smakebiten.wordpress.com/2011/03/25/grove-pitabr%C3%B8d-med-spelt/ , salat
- Da trenger du disse ingrediensene:

* 50 g gjær
* 5 dl vann
* 2 ts salt
* ca 4 ss olivenolje
* 4 toppede ss Hi-Maize
* fin spelt til passe deig


Torsdag : Lasagne

Fredag : Spise ute (?) .

Lørdag : Taco

Søndag : Litt usikker enda.

Gleder meg til og prøve den oppskriften på de pitabrøda :)

Årets første flauste ... Starter vi med "bulksplit"

Bestilte noe på cdon.com for en ukes tid siden. Fikk for noen dager siden tilsendt på mail det kolli/sporingsnr. Tok tid før den blei registrert på posten. Når den endelig blei registrert så begynte jeg stusse litt for det står : # Produktnavn: CARRYON HOMESHOPPING BULKSPLIT . Jeg har da for pokker ikke bestilt bulksplit

Sendte en mail til cdon.com om at de må ha gitt meg feil nr, for jeg får opp dette : # Produktnavn: CARRYON HOMESHOPPING BULKSPLIT . Fikk en mail tilbake: Hej Susanne,

Tack för att du kontaktade oss.

Det kan dessvärre ta någon dag för posten att registrera kolli-idt och vi får därför be er att avvakta lite så bör det fungera inom kort.


Jeg begynte jo og lure hvorfor de ikke nevnte de bulksplittene og tenker. De skjønte sikkert ikke hva jeg mener.

Etter og lurt lenge, måtte jeg skjekke hva bulksplitter er Og søkte hele orde og vett dere hva jeg fant da :



http://www.bring.no/Hele+Bring/Produ...rivate/901.cms

I går fikk den i posten. Vil dere se hva "bulksplitten" min er ? oky ...

Da gud skapte mannen

Gud sa til eselet: Du skal kalles et esel. Du skal knegge dagen lang og bli kalt dum. Du skal bli 20 år gammel.

Eselet svarer: Det høres ikke ut som et godt liv. Kan vi ikke si at jeg skal bli 5 år?

Gud aksepterer....

Så skapte Gud hunden.

Gud sa: Du skal kalles en hund, leve som et underkastet dyr, leve av rester ved middagsbordet og passe på huset. Du blir 35 år gammel.

Hunden svarer: Kan vi ikke si at jeg skal bli 15 år?

Gud aksepterer.

Så skapte Gud papegøyen.

Gud sa: Du skal kalles papegøye. Du skal sitte i et hjørne av stuen og gjenta alt det folk sier, til stor irritasjon for alle. Du skal bli 75 år.
Papegøyen: Kan vi ikke nøye oss med at jeg blir 50 år?
Gud aksepterer.
Så skapte Gud mannen...

Gud sa: Du skal være et menneske, mannen, du skal leve det gode liv. Du skal være klok og intelligent, og du styrer og bestemmer over denne verden. Du skal leve i 20 år.

Mannen: Det høres ut som et riktig godt liv, men kan det ikke vare litt lengre? (Det er her mannen bruker sin intelligens for første gang). Kan jeg ikke få de 15 årene som eselet ikke ville ha, de 20 som hunden avslo og de 25 årene som papegøyen ikke hadde lyst på?

Gud aksepterte.

Derfor lever mannen et deilig liv inntil han er 20. Så blir han gift. De neste 15 årene knegger han dagen lang, og blir kalt dum. Så får han barn, lever av rester fra bordet, og passer på huset de neste 20 årene. De siste 25 årene sitter han i hjørnet av stuen og gjentar alt folk sier, til stor irritasjon for alle.

BREV TIL FOLK UTEN KRONISK SMERTE:

Dette skrivet her kan jeg legge inn om og om igjen i bloggen. For det er så viktig. Og jeg skjønner at det ikke går inn til alle. Ikke alle som likevel forstår.

Dette her kunne jeg nesten ha skrevet selv..

-----------------------------------------------------------------

Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulik det å ha kreft eller å være skadet i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk smerte og dets virkninger. Av de som at tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.

Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.

Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er et menneske. Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt meg - fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over skole, min familie, mine venner, og for det meste - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også.

Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg har vært syk i årevis. Jeg er ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hard for å ikke være elendig. Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt. Det betyr ikke at jeg har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at jeg blir bedre, eller noen av de tingene. Vær snill å ikke si, "Å, du virker bedre!" eller "Men du ser så frisk ut!". Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.

Vær så snill og forstå det å orke og være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter, eller en time. Bare fordi jeg klarte være oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til dag hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de fleste tilfeller vet jeg aldri fra minutt til minutt. Det er en av de hardeste og mest frustrerende komponenter av kronisk smerte.

Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig (for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke angripe meg med ordspråk når jeg er syk, "men du gjorde det før!" eller " å kom igjen, jeg vet du klarer dette!" Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er - som fysisk kan gjøre alle de tingene du kan.

Vær så snill og forstå at det å "komme meg ut og gjøre ting" ikke får meg til å bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går gjennom eller hvordan jeg lider for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt eller alltid, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, "Du må strekke deg lenger, prøve hardere." Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet, for en kort eller en lang periode av tid, mer skade og fysisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne rekonvaleseringstiden, som kan være intens. Du kan ikke lese det alltid på mitt ansikt eller i mitt kroppspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.

Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisk smerte tilgir ikke, og den venter ikke på noen.

Om du foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre. Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om det var noe som kurerte, eller hjalp folk med min form av kronisk smerte, da ville vi visst om det. Det er et verdensomspennende nettverk (både på og utenfor Internett) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, VET vi. Det er bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel føler for å foreslå en kur, så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har sagt og diskuterer det med legen min.

Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg prøver være. Faktisk prøver jeg meget hardt å være normal. Jeg håper at du prøver å forstå. Jeg har vært, og går fortsatt gjennom mye. Kronisk smerte er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.

På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til normaltilstanden av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig.

Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye.

-ukjent forfatter-