mandag 11. februar 2013

Tørke støv ....










Jeg er en aktiv blogg skriver ? Kommer aldri til å skje...  
Mye og lite har skjedd. Dagene homper og går. Skilt meg, og truffet en ny gutt, for mann kan han vel ikke kalles riktig enda.. Han må få noen år på baken først :p Hahha . Han har egen blogg selv, legger den ut jeg, om noen vil lese Livet med trebåt
Legger ikke ut noe bilde av han, stakkars, han skal slippe det..  Haha 

Jeg begynner å bli passe lei av å sitte på rævva hjemme, så hvert ute på jobbsøking.. JUHU!! Det kan bli artig og ikke minst livat. Her kommer jeg liksom, distre og klomsete som jeg er. THats ME! Bare godta det, for vist ikke syns jeg synd på dere.  Stakkar typen min får stadig gjennomgå pga klomsinge mi. Dere skal se når jeg er ute å går og det er glatt, Rart jeg ikke har fått navn bambi heller noe, det hadde hvert en passende navn. Jeg har fortsatt en evig interesse for kosthold og helse, men ikke alltid jeg vet hva jeg driver med, men jeg tror jeg vet det. Neida, spiser stort sett bare kylling og fisk. Hørte dere fisk, jeg tvinger det i meg. Typen min har sagt hvor mye fisk jeg skal få spise til sommeren. Jeg kommer til å se sånn ut til slutt
gammelt bilde, sånn at dere vet det 


Men hadde sikkert fått i meg noe jeg ikke tålte! 


Og når jeg først er i gang, så håper jeg snart på våren.. Litt lei snø og glatta nå. Vet ikke om noen husker glatta 7 desember 2011, det husker jeg. Og det gjør rævva og hofta mi også. Har enda ikke fått tatt i gjen heller. Men jeg har faktisk stått en del på skøyter i det siste, og holdt meg på beina, det er utrolig, så heretter tror jeg det tryggeste er at jeg har på meg skøyter når jeg er ute å går ! . Tok også noen bilder og sendte inn til sandefjordsblad i romjulen, det var speil blank is overalt, men jeg holdt meg på beina, så vidt, og skøyter hadde nok hvert det tryggeste. Det ba vi sandefjordsblad og skrive også, jaggu gjorde dem det. Se link til artiklen her: http://www.sb.no/nyheter/mange-veier-er-sapeglatte-1.7702004 
- Gang og sykkelstier er såpeglatte. Det er tryggere å ha på seg skøyter enn brodder. Man blir tvunger til å gå ut i veien, for å ikke brekke armer og bein. Det er livsfarlig. Dama gikk fra Sandefjord videregående skole og ned til sentrum i sted, og brukte en time. Det er like glatt overalt, sier han.

Nei nå skal jeg slutte med det jeg er flinkest til, å skrive fjas ! Ha en fin uke, det skal jeg :D  ... 

torsdag 8. november 2012

Trenings blogg ..

Startet trening og kosthold blogg, første treningsdag unna  gjort http://susannetrening.blogspot.no/2012/11/dag-1-del-2.html?spref=fb  .. Følg gjerne med der inne :)

fredag 26. oktober 2012

Det er alltid de svake.


Det er alltid de svake det må gå utover, det er de svake som får svi. Stort sett, så er det som er faktaen.
Det er altid noen som tjener på de svake i samfunnet uavhengig hvordan man er svak .

Har man dårlig råd, så kan man lett fristes til disse tilbudene om kjøp nå betalt om 3 mnd, alle har ikke penger om 3 mnd, eller de lånene de reklamerer for, dyre forbruktslån. De tiltrekker seg de svake og de havner i enda mere økonomisk uføre. Det kan være hvem som helst, om de har dårlig råd. Det er ofte for dem vanskelig å komme ut av det, bankene og disse selskapene som fører disse flotte fristene lånene de tjener hauger med penger på disse menneskene, renter som løper og lånene stiger.

Så har du statsbudsjettene og kommune budsjettene, når de skal spare er det alltid de svake det går utover, det er der de ska stramme inn. Ta bort tilbudene for de svake som trenger det. Henger det virkelig på greip, igjen så tjener de på de svake fordi det er der dem skal stramms inn og spare. Fire lilleskoler i Sandefjord står i fare for å bli nedlagt - Her er et eksempel, man tar bort noe som betyr noe for ungdom som ikke er så sterke i samfunnet, som trenger litt ekstra. Selv gikk jeg på Lillebugården i 1999-2000, en tragedie om disse forsvinner.

Så til slutt som jeg kommer på nå, så har du disse helsekost produktene, bedre helse, mer energi. Hvem går på disse ? Jo det er desperate syke mennesker som vil prøve alt for å bli friske, de blir lovet en så mye bedre helse. Selvsagt er dem desperate og prøver det meste, de betaler ofte mange 1000,- for å prøve å bli bedre. Mye av det virker desverre ikke noe gjør det, noe ikke . Som regel ikke.

Skrevet av Susanne K G . ..

torsdag 25. oktober 2012

Jeg er ingen aktiv bloggskriver. Men hender jo det kommer noen innlegg dumpene inn. 
Sommeren er over, og høster er godt i gang, snøer har begynt å falle flere steder i norge, her i vestfold har vi kanskje ikke fått den enda, men hører rykte om at den er i Drammen. jeg håper den dukker snart opp her, for gresset skulle hvert klippen en siste gang, men da slipper vi jo det:p . 

Det går fort mot jul, en tid jeg gleder meg til, hele desember er magisk på en rar måte. Forberedelser, pynting, gave kjøping og ikke minst baking. Vi fortsetter tradisjonen med å bake peppekeker med naboen og ungene hennes, det var så koselig i fjor. 

Har ikke mere å skrive om, skriver jeg mere nå så blir det bare svada.













mandag 21. mai 2012

torsdag 12. april 2012

Ulovlig livskvalitet .....





Jeg overrasker meg stadig at jeg på trygd må passe meg for hva jeg gjør. Stadig får jeg, nav må ikke vite ditt og nav må ikke vite datt. Du må ikke skrive på facebook at du er ute å går tur. Og jeg tenker faen heller. Når man er nav klient fordi man er uheldig og blitt eller født syk, så skal man føle seg kriminell fordi man tillater seg å ha livskvalitet, og glede i livet? Er det sånn det skal være, har man mindre krav på livskvalitet og glede i livet når man er blitt syk ? Skal man bli dobbelt opp straffet fordi man er syk, og ikke klarer både jobb og ha et sosialtliv som andre mennesker.

Er det virkelig sånn at er man syk og mottar trygd, skal man sitte hjemme å råtne? Skal ikke jeg som andre få lov å dele mine gleder i livet fordi jeg er syk. Skal ikke jeg få lov å gå tur ? Det er stor forskjell på livskvalitet og arbeidsevne.

Livskvalitet er menneskerett, hva er et menneske uten det ? Man har mistet så mye fra før av når man er syk. Jeg snakker ikke om livskvalitet som det å gå på fylle flere ganger i uken, jeg snakker om å kunne bestemme litt mer over sitt egentlig liv, det å kunne gå seg en tur uten at man skal føle seg kriminell.

Jeg skal gå å være redd for at nav skal finne ut hva jeg gjør og ikke gjør. Skal det være sånn at man som syk skal bli skulet på som trygde missbruker fordi man tillatter seg glede ? . For det er jo nettopp det det er, når man blir fortalt at nav ikke må vite ditte og datt.

Hva vil det gjøre med et menneske psykisk? Skal man fratas retten til et sosialtliv ? Og igjen hvordan helse påvirkning gjør det med et menneske både fysisk og psykisk ?

Hilsen ei som er lei av å måtte gå på tå !






onsdag 11. april 2012

Mitt prosjekt ?

bildekilde: http://www.infobilder.com


Alle er redde første gangen dem skal gjøre noe for første gang. Det kan man se se helt tilbake fra barneårene. Man skal utforske verden, og det er skummelt, men da har man som oftes en trygg hånd å holde i.

Dette kan være skummelt også i voksen alder, og da har man som oftes ikke den trygge hånden å holde i. Og om man i tilegg går med en forestilling på at alt er farlig, går med den holdningen, så blir det skummelt og farlig.
Stort sett er det ikke farlig, men det er å gå det skrittet der man kan kan motbevise seg selv at det er ikke skumelt. Da er det på tide med et nytt prosjekt.
Mennesker med angst, trenger gjerne en som følger enn i det, veilder og støtter. Ta det i mindre skritt fremover.

Mennesker med det jeg kan kalle normal redsel, er det stort sett bare det å kaste seg i det, gjøre det, uten masse greier som tanker og kontroll. De trenger gjerne ikke den kontrollen jeg kommer til.

Er man midt mellom det man kan kalle normalt og angst, så trenger man som oftes kontroll for å kaste seg i det. Kontroll skaper mindre frykt, og det viktig å ha i prosessen. Og det er gjerne bare første gangen man trenger kontroll så går det bra de neste gang.

Jeg kan f.eks ta meg selv : Dette er skrev i går på vei til oslo...

Jeg sitter på toget på vei til oslo, jeg er den midt mellom som trenger kontroll, vite hvor ting er, hvor jeg skal osv.. Det å ta toget gjør meg ingen ting, toget har jeg tatt mange ganger. Men jeg skal ta trikken opp til rikshospitalet. Her kommer kontrollen jeg snakket om, som kan være lurt å ha. Jeg vet hvor jeg skal kjøpe bilett til trikken ( det har jeg undersøkt på forhånd) . Jeg er usikker på hvor trikken går hen i fra, jeg har tatt trikken en gang før opp ditt for noen år siden, men da hadde jeg den støtten og "hånden" jeg snakket om, for da var jeg med en som var kjent. Nå er jeg på egen hånd. Men jeg har delevis kontroll på situasjonen, så jeg er rolig.

Prosjektet her er at jeg skal klare det, jeg skal oppnå det, målet mitt er var å ta trikken opp til rikshospitalet. Jeg kommer til å endre tanker, følelser og holdninger til situasjonen når jeg har gjennomført det.
Da endrer jeg et prosjekt jeg har hatt tidlig med nye metoder og holdninger. Nesten gang trenger jeg nok ikke kontroll.

Fortsettelse når jeg satt på venterommet på rikshospitalet .....

Jeg merket godt den kontrollen jeg snakket om. Jeg viste ca hvor narvesen lå når jeg kom opp fra toget, den lå der jeg trodde. Jeg rotet meg med en gang, jeg hadde kontroll, og derfor ingen uro. Jeg hadde kontroll på en stuasjon jeg selv hadde satt meg i.

Jeg spurte personen på narvesen, hvor jeg skulle gå ut for å finne trikken. Jeg viste at jeg måtte ta trikk 17 eller 18. Jeg var fortsatt rolig, og kjente kontrollen jeg hadde, jeg var sjef i mitt liv. Jeg hadde motbevist noe for meg selv ..

Jeg vet nå at nå har jeg dannet meg et nytt prosjekt i livet !


Om folks prosjekter kan du lese i boken i forrige innlegg. http://susannekgu.blogspot.com/2012/04/folks-prosjekter.html